Anna Ancher

Som alle andre kvinnelige kunstnere på denne tiden fikk hun ikke tilgang til de kongelige akademiene. Hun fikk sine første malekurs av Karl Madsen, Viggo Johansen og Michael Ancher, som kom til Skagen på 1870-tallet. Ancher studerte i tre år på Vilhelm Kyhns private tegne-og malerskole for kvinner fra 1875 til 1878 i København, og senere i Paris med Pierre Puvis de Chavannes, sammen med Marie Krøyer. Hun debuterte med utstilling på Charlottenborg i 1880 og fikk stilt ut sine bilder på store utstillinger både i Danmark og Europa. Dermed fikk hun anerkjennelse i sin samtid, i motsetning til de fleste andre kvinnelige kunstnere som måtte kjempe for anerkjennelse. Ancher var den eneste av Skagenmalerne som faktisk ble født i Skagen. Skagenmalerne var en skandinavisk kunstnerkoloni som var virksom i Skagen i Jylland, særlig på 1870- og 1880-tallet. Malerne kom til Skagen om sommeren, tiltrukket av det sterke sommerlyset og fargene. Deres kunstneriske produksjon kjennetegnes av realistiske friluftsmalerier og intense lysskildringer med rike valører. I gjensidig inspirasjon utforsket de fargenes muligheter i naturens blendende sommerlys og skapte en ny kunst, frigjort fra et litterært eller filosofisk innhold. Ancher fornyet dansk og nordisk malerkunst med sin uvanlig innovative kunst. Hun er kjent for solrike interiører og intime portretter, disse tilhører den nordiske kunstkanon. Ancher var først og fremst kolorist, opptatt av fargens mangfoldighet i Skagens skarpe lys, hvor hennes arbeider også oppleves best. Det er ikke noe tydelig skille mellom skisser og ferdige arbeider i Anchers kunst. Hun viste også sjeldent interesse for store figurative motiver. Mange av hennes tegninger, og særlig de tallrike etterlatte oljeskissene som først ble kjent etter hennes død, viser hvordan hun ofte kretset om de samme motivene. En rekke mindre bilder fra 1870-årene viser hennes særlige evne til å fange karakterfulle, humoristiske menneskeskildringer.

Anna Anchers talent for den umiddelbare naturgjengivelse kom fullt til uttrykk i "Pigen i køkkenet" (1883). Dette verket viser samtidig til den sterke innflytelsen hollandsk 1600- talls-kunst hadde på hennes virke, etter hun var på sin første utenlandsreise til Wien 1882. Hun var særlig inspirert av Vermeer van Delft og Pieter de Hooch. Ofte var det livet i de små fiskerhusene som opptok oppmerksomheten hennes: mor og barn, en familie ved bordbønnen, arbeidere, de gamle, døden. Hun refererte til menneskelige relasjoner med en innlevelse av usedvanlig styrke. Hennes intuitive arbeidsform kan f. eks. sees i variantene av motivet med den blinde konen i sin lysfyldte stue, fra 1880-tallet. En særlig merkbar periode i hennes produksjon blir tydelig i de tallrike skisser og malte portretter av hennes mor, fra omkring 1890 til hennes død i 1916. Disse verkene er en hyllest til både personen og til alderdommen.